Her får du historien om Tore. En blid og sosial gutt, med venner, og fotball som den store interessen på fritida. Som ser frem til å starte på ungdomsskolen!
Tore har likt seg godt på barneskolen, og bortsett fra dysleksi diagnose som han fikk for noen år siden, klarer han seg fint, for barneskolen satte tidlig inn noen enkle hjelpetiltak for han. Alle i klassa visste han hadde vansker med lesing og skriving.. Det var helt greit - akseptert av alle!
Overgang til ungdomsskolen forberedes godt.. den nye skolen får info om Tore sine vansker og enkle behov for tilrettelegging.. Han blir lovet: Dette er ikke noe problem - vi har mange elever med dysleksi!
Tore leste sakte og feil.. og klassa lo av av han!
Endelig! Første dag på ungdomsskolen! Tore startet opp glad og fornøyd. Han kom i klasse med mange nye. Han så frem til bli kjent - få nye venner...
Noe ble raskt annerledes!
Det startet den dagen engelsklærer ba Tore lese høyt.. på barneskolen fikk han alltid slippe, for lærer visste at det var noe han trengte å bli skånet for.
Hva hendte? Noen av de nye i klassa, begynte å le. Tore leste sakte og det ble mange feil.. og de fikk fortsette å le! Engelsklærer trakk også på smilebåndet, i stedet for å være den tydelige voksne som stoppet den uakseptable oppførselen fra elever i klassa!
Fra denne dagen fikk Tore en merkelapp på skolen!
Han kom hjem, trist og lei seg, for første gang!
Mamma og pappa så han var annerledes enn vanlig.. og de spurte, bekymret: Hva er det? Tore svarte ikke, løp opp på rommet sitt, og smelte igjen døra!
Vondt i magen på vei til skolen!
Tore har vondt i magen på vei til skolen neste dag. Hva skjer nå?
Han håpet i det lengste det som hendte i går var glemt. Men det bare fortsatte, fra enda flere medelever. Tore ville være sterk, og for all del ikke snakke med foreldrene sine. Han følte også på skam: Hva er det med meg? Hvorfor jeg? Hva har jeg gjort?
Mange så hva som foregikk, både elever og lærere! Men de sa ingen ting.
Venner forsvinner – redd for å bli stemplet!
Vennene til Tore trekker seg også gradvis mer unna. De er redde for å bli stemplet.. Tore som før var ivrig og god på fotballbanen, mister mye iver og glede. Han blir oftere sittende på benken.
Foreldre ser han ikke har det bra. Den glade gutten er nå alltid trist. Og kameratene som før kom ofte på besøk, er sjeldent å se..
Vi har da ikke ressurser til å fotfølge han
Mamma tar kontakt med skolen, sier de er bekymret for sønnen sin, og hun får høre: Noe må da elevene tåle! Vi har da ikke ressurser til å fotfølge han på skolen.
Mamma føler seg som en skikkelig brysom foreldre, men hun vet hennes sønn ikke har det bra. Hva kan hun gjøre? Hun velger å stole på skolen, og håper at det vil gå over, veldig snart!
Tore vil være sterk, og holder det for seg selv. Han som alltid har vært på skolen, begynte å få fravær og ble kvalm over å tenke på skolen.
Starten på flere år med mobbing!
Dette er starten på flere år med mobbing av Tore! Det skjedde i timer, friminutt og særlig i gymtimen.. da fikk han alltid gjennomgå. Uten at lærer fikk stoppet det.
Han begynte å bli borte fra en og annen gymtime.. som ble stadig oftere.
Først da han var helt ute av gymmen, og og begynte å få fravær også i andre fag, tok skolen endelig kontakt med foreldrene til Tore. Skolen måtte vel reagere, tenker du kanskje?
Ja, flere så at det var noe, men tok det ikke på alvor. Gymlæreren tok ofte litt lett på fravær. Og skolen hadde også litt tilfeldig system på å fange opp elever med fravær fra timer..
Mer og mer hjemme og mindre på skolen – skolevegring!
I 10,. Klasse har Anders vondt I magen hver søndag, gruer seg for skolen dagen etter. Som oftest klarer han ikke å gå .
Han blir mer og mer hjemme og mindre og mindre på skolen.. Han vil så gjerne på skolen, vet det er viktig for han, men han klarer det bare ikke!
Det som startet med i engelsktimen, utviklet seg til systematisk mobbing. Og det igjen førte til skolevegring!
Dagen kommer Tore ferdig på ungdomsskolen.. ferdig med de 3 verste åra i sitt liv.. men han har stått i det.. Videregående neste!
Hva skjer nå? Tore har så mye fravær fra ungdomsskolen at han ikke har karakterer i alle fag. Mister mulighet for å komme inn på idrettslinja, som han har aller mest lyst på.
Den glade gutten har mistet troen på seg selv
Tror ikke han kan noe som helst lenger. Tror ikke han kommer til å klare å gjennomføre videregående skole!
Hva kunne foreldrene til Tore ha gjort for å hjelpe gutten sin tidligere?
Her er det flere ting som kunne vært veldig annerledes, om skolen hadde fulgt opp Tore som de lovet fra starten på ungdomsskolen. Og om foreldrene hadde søkt hjelp!
Kjenner du deg igjen? Ønsker du å unngå at dette blir ditt barn? Jeg vil veldig gjerne høre fra deg. Send meg en mail: helene@helenelunner.no
Følg med, de neste ukene vil jeg ha fokus på tema vegring for skole!
Ja, jeg ønsker å få mer info om kurs med tema vegring for skole og angst!
Dette er helt uforpliktende! Jeg vil sende deg mer info om tema og kurset, og det er helt opptil deg om du ønsker å delta!