Skolemøte.. både du og sønnen din sitter der, og kjenner på oppgittheten over bordet, fra lærer. Som forteller at skolen har gjort mye for å hjelpe.. utfordringen er at sønnen din ikke vil ha hjelp!
«Vi har prøvd alt...det nytter ikke å hjelpe, - han vil ikke ha hjelp. Vi får ikke gjort mer!»
Du kjenner deg bekymret og maktesløs, og føler deg ganske så liten i møte med oppgitte fagpersoner.. Hva kan du gjøre, når skolen ikke får det til?

Hva betyr det egentlig: "Jeg vil ikke"
Hva betyr det egentlig når sønnen din sier: Jeg vil ikke!
Er det sannheten... det at han ikke vil? Ikke gidder?
Eller kan det være noe helt annet?
I Skolen har jeg møtt mange «Jeg vil ikke» elever gjennom åra.. Jeg har også vært oppgitt lærer mang en gang....
Til jeg for noen år siden utdannet meg til mental trener, og valgte å bli nysgjerrig på alle «vil ikke» elevene..
Jeg tror nemlig ikke at barn og ungdom frivillig velger seg bort fra det viktige fellesskapet i skolen og med venner.. Det må være noe mer som ligger bak..
Endre egen holdning - lete etter "gull"!
Jeg har endret min egen holdning.... fra oppgitthet over håpløse elever til at jeg nå velger å møte «jeg vil ikke» ungdom med åpenhet nysgjerrighet. Jeg starter med å spørre: Hva er du god på? Hvilke styrker har du?
Samtalen fortsetter ofte på følgende måte:
Gutten blir først overrasket, (ja, det er mange gutter): «Jøss, det er et rart spørsmål.. i skolen pleier jeg alltid å bli spurt om hva jeg ikke kan».....
Etter å ha tenkt seg om sier han: «Ingenting, jeg er ikke god på noe i skolen».
Også blir det stille.. Trist – flott ungdom finner ingen ting han er god på....
Tidligere hadde jeg stoppet her - som mental trener fortsetter jeg!
Hjelper han videre - leter etter «gull» Til vi sammen finner noe han er god på.
Hva skjer etter møtet?
Han går ut med smil om munnen og rak i ryggen.. Jøss, jeg er jo god på noe!!
Det avgjørende er at eleven selv finner frem til hva han er god på, og at han våger å tro på det!
Tørr ikke å be om hjelp - Når starter det ?
At barnet ditt ikke mestrer... det starter som oftest tidlig i barneskolen.. ofte er det vansker med å skrive eller regne. Elever som ikke tørr ikke å be om hjelp, er bekymret for å si eller gjøre feil.
Uten riktig hjelp, kan det få store konsekvenser.... Jo eldre barnet ditt blir uten å få vil jeg desto vanskeligere blir det.
Be om hjelp eller gå for unngåelse - "jeg vil ikke"
Hvor kult er det egentlig for en ungdom på 16 år å få hjelp i grunnleggende matte, mens jevnaldrende er på et helt annet faglig nivå? Føle at han er mye dårligere enn alle andre i klassa!
Hva er da beste strategi? Å innrømme at han ikke kan, eller velge unngåelse som strategi, og si, «jeg vil ikke» ha hjelp! Slippe å vise at han ikke kan!
Dårlig selvfølelse
Hva er felles for alle «jeg vil ikke» ungdommene jeg har møtt?
- De har lært gjennom flere år i skolen at de ikke er gode til norsk og matte.. Dermed er de heller ikke gode på noe annet..
- De har så innmari liten tro på seg selv... Ofte har de lært seg noen strategier for å «overleve» . Tøff maske utad i hverdagen, på innsiden føler deg seg bare liten og redd!
- Dårlig selvfølelse – ingen tro på seg selv, og egen verdi som menneske!
Skolevegring eller drop out!
Hva skjer om barnet ditt ikke får hjelp i tide?
- Risiko for å utvikle skolevegring.! Tenk hva det gjør med barna våre når de år etter år opplever at de ikke får til skolen, ikke mestrer.. føler seg mislykket.. alle andre får det til – bare ikke jeg!
- Eller bare slutter på skolen – en i statistikken på drop out!
Hva velger du kjære mamma?
Hva gjør du for å hjelpe ditt barn til mestring? Og unngå vegring og drop out!