Lise var en livsglad jente med flere venner. Hun klarte seg fint og hadde det bra på skolen, selv om hun riktignok hadde noen utfordringer med å lære fag.
Så snudde det. Vennegjengen begynte å holde henne utenfor. Det gikk etter hvert over til at de mobbet henne! Hjemme så foreldre at noe var galt med jenta deres.
Det første tegnet var at hun ble irritert og sint. Så begynte hun å våkne på natta, og var redd. Lisa fikk etterhvert en madrass på gulvet ved siden av senga til mamma og pappa. Her sov hun nesten hver natt… Hun som gikk på ungdomsskolen.
Ikke ville hun være hjemme alene heller. Så det blir vanskelig for mamma og pappa å gå på jobb.
Mamma og pappa begynner kjenner desperasjon, hvordan få hverdagen til å gå i hop? Lisa trengte foreldrene sine nesten 24 timer i døgnet. Det går på ingen måte å kombinere med hverdagen.
En dag finner mamma en tallerken under bordet i stua. Noen dager senere finner hun et halvfullt melkeglass på samme sted. Hun blir litt irritert, det må da gå an å rydde opp etter seg!
Noen uker senere er Lisa, mamma og pappa på vei til første samtaletime på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Lisa er heldig og kommer til en dyktig fagperson, som tar henne og foreldre på alvor. Samtalene går trått i starten, sakte med sikkert kommer det frem hva som plager henne:
Hennes gode venner har vendt seg mot henne.. Først ble hun frosset ut, nå er det gått over til mobbing. Hun har ingen andre, og for å slippe å stå alene i friminutt, har hun funnet seg i stadig mer.
Lisa fikk diagnose alvorlig angst. Mobbinga hadde pågått over tid, og hun hadde mistet all troa på seg selv. Hun satte ingen grenser for seg selv og andre. Hun fant seg i alt, for å fortsatt bli anerkjent som en i «gjengen».
Gjennom samtaler med BUP ble Lisa sakte bedre, uten at hun hadde fortalt så mye om hvordan hun egentlig hadde hatt det. En dag fortalte hun mamma hvorfor det var tallerkener under stuebordet. Dette hadde vært Lisa sitt hjemmested når hun var hjemme alene.. Der følte hun seg trygg.
Angsten forsvant sakte.
Denne preget alle åra på ungdomsskolen. Angsten påvirket skolehverdagen. Alle fagene ble mye vanskeligere enn før. Lisa strevde skikkelig. Men en dag så sluttet tallerkenene å dukke opp under stuebordet.
Lisa tilga sine venner, men det ble aldri det samme. Lisa var merket for livet. Men hun har lært å tilgi de som mobbet henne og seg selv. Sakte, men sikkert har hun også kvittet seg med skam følelsen..
Blir ditt barn mobbet?
Da kan det være lurt å tenke på at barnet ditt føler mest sannsynlig på skyld og masse skam. De færreste kommer og forteller hvordan de har det. Derfor så viktig at du tar tak, når du ser at barnet ditt endrer atdferd!
Uten at dere gjør noe, blir det bare så mye verre. Ikke vent og se! Søk hjelp NÅ.
Unngå å gå I fella: Dette går over av seg selv: Vi venter og ser!
Har barnet ditt vansker, vil det ikke gå over av seg selv. Tvertimot: Det eneste vi vet er at vanskene bare blir større om barnet ditt ikke får hjelp.
Søk hjelp! Gjør det selv om du er usikker. Det er ikke flaut å be om hjelp!
For deg som kjenner deg igjen i denne sanne historien: Jeg ønsker å hjelpe deg, slik at du kan hjelpe barnet ditt.