Her får du historien om Anders. En blid gutt, som gledet seg til å starte på ungdomsskolen!
Anders - en sosial gutt.. har flere venner, og er interessert i fotball på fritida.
Andes har likt seg godt på barneskolen, og bortsett fra dysleksi diagnose som han fikk for noen år siden, klarer han seg fint.. for barneskolen satte tidlig inn noen hjelpetiltak for han.
Alle i klassa visste Anders hadde vansker med lesing og skriving.. Dete var helt greit - akseptert av alle!
Overgang til ungdomsskolen forberedes godt.. de får info om Anders sine vansker og enkle behov for tilrettelegging.. Alle sier: Dette er ikke noe problem - vi har mange ellever her!

Endelig! Første dag på ungdomsskolen.. Anders startet opp glad og fornøyd.. Han kom i klasse med mange nye. Anders så frem til bli kjent - få nye venner..
Anders leste sakte og feil.. Og klassa lo av av han!
Noe ble raskt annerledes! Det startet den dagen engelsklærer ba Anders lese høyt.. på barneskolen fikk Anders alltid slippe.. Lærer visste at det var noe han med dysleksi trengtes å bli skånet for..
Hva hendte? Noen av de nye i klassa, begynte å le.. for Anders leste sakte og det ble mange feil.. og de fikk fortsette å le! Engelsklærer trakk også på smilebåndet i stedet for å være den tydelige voksne som stoppet den uakseptable oppførselen!
Anders kom ut i friminuttet.. og de samme elevene fortsatte å le av han. .og nå var det enda flere som lo.. og de gjentok ord han hadde lest feil..
Fra denne dagen fikk Anders en merkelapp på skolen!
Hva hendte så? Anders kom hjem, trist og lei seg, for første gang!
Mamma og pappa så han var annerledes enn vanlig.. og de spurte, bekymret, hva er det? Anders svarte ikke, løp opp på rommet sitt, og smelte igjen døra!
Ny dag – vondt i magen på vei til skolen!
Anders har litt vondt i magen på vei til skolen.. hva skjer nå? Håpet i det lengste det som hendte i går var glemt.. Det var det på ingen måte.. fortsatte - enda sterker!
Anders ville være sterk, og for all del ikke snakke med foreldre.. Han følte også på skam.. hva er det med meg? Hvofor jeg? Hva har jeg gjort?
Det er en noen en gjeng med gutter som fortsetter å plage han.. De lette etter et offer fra skolestart, og fant Anders.. Mange ser hva som foregår, men de sier ingen ting.. Både elever og lærere!
Venner trekker seg unna – redd for å bli stemplet!
Vennene til Anders trekker seg også mer unna.. De er også redde for å bli stemplet.. Anders som før var ivrig og god på fotballbanen, mister mye iver og glede.. Han blir oftere sittende på benken..
Foreldre ser han ikke har det bra.. Den glade gutten er nå alltid trist.. Og kameratene som før kom ofte på besøk, er sjeldent å se..
Vi har da ikke ressurser til å fotfølge han
Mamma tar kontakt med skolen, sier de er bekymret for sønnen sin.. opplever å bli bagatelisert: Noe må da elevene tåle! “Vi har da ikke ressurser til å fotfølge han på skolen”.
Mamma føler seg som skikkelig brysomme foreldre, men hun vet Anders ikke har det bra, hva kan hun gjøre? Hun velger å stole på skolen, og håper at det vil gå over, veldig snart!
Anders ville være sterk, ikke snakke med foreldre.. Han som aldri før hadde vært borte fra skolen, ble fysisk syk av å tenke på skolen, han ble kvalm av bekymring..
Starten på flere år med mobbing!
Dette er starten på flere år med mobbing av Anders! Det skjedde i timer, friminutt og særlig i gymtimen.. da fikk han alltid gjennomgå. Uten at lærer fikk stoppet det.
Han begynte å bli borte fra en og annen gymtime.. som ble stadig oftere. Og etter noen måneder var Anders helt borte fra gymmen.. han hadde plutseltig droppet ut.. Uten at noen hadde fått med seg hva som hadde hent..
Skolen måtte vel se noe, tenker du kanskje?
Ja, flere så at det var noe.. tenkte at det sikkert ikke var så farlig.. De er jo på ungdomsskolen, og må jo lære seg å tåle litt.
Gymlæreren tok ofte litt lett på fravær.. Tenkte at de som ville ha gym, kom! Og skolen hadde også litt tilfeldig system på å fange opp elever som ikke er borte fra timer..
Først da han var helt ute av gymmen, og og begynte å få fravær også I andre fag, tok skolen endelig kontakt med foreldrene til Anders..
Mer og mer hjemme og mindre på skolen – skolevegring!
I 10,. Klasse har Anders vondt I magen hver søndag, gruer seg for skolen dagen etter.. Som oftest klarte han ikke å gå .. Han blir mer og mer hjemme og mindre og mindre på skolen.. Han vil så gjerne på skolen, vet det er viktig for han, men han klarer det bare ikke!
Det som startet med det erting for lesinga, utviklet seg til systematisk mobbing.. Og det igjen førte til skolevegring..
Dagen kommer Anders ferdig på ungdomsskolen.. ferdig med de 3 verste åra i sitt liv.. men han har stått i det..
Videregående neste..
Hva skjer? Anders har så mye fravær fra ungdomsskolen at han ikke har karakterer I alle fag.. Kommer han inn på idrettslinja, som han har mest lyst på?
Den glade gutten har miset troa på seg selv
Den glade gutten mistet troa på seg selv.. Tror ikke han kan noe som helst lenger.. Tror ikke han kommer til å klare å gjennomføre videregående skole..
Hva kunne foreldrene til Anders ha gjort for å hjelpe gutten sin tidligere?
Her er det flere ting som kunne vært veldig annerledes, om foreldrene til Anders hadde søkt hjelp! Ønsker du å vite mer om hva de kunne gjort? Jeg vil dele med deg mandag 1. april!
Bli med på livesending mandag 1. april kl. 20 på facebooksida mi, MestringsGlede! Klikk her for å bli med: https://business.facebook.com/Mestringsglede/?business_id=109768969422659
Her vil jeg dele noen effektive tips med deg.. Hva kunne mamma og pappa til Anders gjort, slik at han fikk hjelp mye før?

